Historien

Kapittel 01

Fasaden

La oss få én ting på det rene med en gang: Du tror kanskje du kjenner meg. Du har gjerne sett den brautende kjuagutten, den tidligere sjefen i Sydnæs Bataljon, eller den hyperaktive Brann-supporteren som tilsynelatende har et konstant overskudd av overtenning. Utad har jeg vært et glitrende ikon på bergensk selvtillit. En fyr som alltid har en kjapp replikk, som lager liv og røre, og som eier rommet før han i det hele tatt har tatt av seg jakken.

Men sannheten? Det var en jævlig godt regissert fasade.

I årevis var hele min eksistens en Oscar-verdig prestasjon i emosjonell maskering. Det selvsikre alter egoet ble snekret sammen som en ren forsvarsmekanisme for å skjule en fyr som egentlig bare var livredd, usikker og kronisk urolig. Når du vokser opp som et usympatisk gatebarn der omsorgssvikt, barnevern og totalt kaos setter standarden for hverdagen, lærer du deg fort å bygge murer. Min mur besto av arroganse, et usunt høyt tempo og en eklatant mangel på evne til å ta imot en voksen beskjed.

Kapittel 02

Mørket

Det er nesten komisk hvordan hjernen fungerer. Du kan lide av fullstendig høydeskrekk, men likevel ende opp med å stå på toppen av en høyblokk og tenke at asfalten der nede ser ut som en urovekkende digg madrass. Mens jeg utad spilte verdensmester og leverte fest og moro, var innsiden et evigvarende, støyende tankekjør av ADHD og bunnløse depresjoner. Jeg hadde til og med spilt inn en avskjedsmelding. Så langt nede var jeg. Klar for å sjekke ut.

Men, spoiler alert: Jeg hoppet ikke.

Kapittel 03

Hjelpen

I stedet gjorde jeg noe enda mer grensesprengende og intenst ubehagelig – jeg ba om hjelp. Ganske motbydelig å vise svakhet, ikke sant? Men det viser seg at hvis man slutter å døyve problemene og faktisk tør å kjenne på at man er et fullstendig vrak, så skjer det ting. Gjennom beinhard terapi, absurde mengder selvransakelse og folk som nektet å la meg gi opp, ble jeg tvunget til å ta et oppgjør med mannen i speilet. Fasaden knuste, og ut av ruinene klatret en fyr med et desperat behov for å være ærlig.